(Nesten) til toppen av Norge

Den velkjente, flate toppen på fjellet overfor Rjukan i Telemark er langt fra Norges høyeste fjelltopp, likevel er den en av de mest kjente.

Og det er ikke så rart – for den er helt spesiell. Inne i fjellet går det nemlig en heis, som i mange år var forbeholdt det militære, men nå omsider er åpnet for publikum. Og vel oppe, om man har gått eller tatt heisen, er belønningen formidabel.

På en god dag ser man en sjettedel av Norge, og enkelte hevder sågar at man kan se helt til Danmark!

Små og store fjellgeiter

Ikke er det vanskelig å komme opp heller. Turen starter ved Stavsro nede på rundt 1200 moh. Herfra peker stien rett opp mot det velkjente tårnet på toppen av fjellet. Vi har gått denne samme veien nå, hver eneste sommer de siste seks årene. Helt siden minstejenta var to år har hele familien stavret seg opp den steinete stien – først med bæremeis, siden i sneglefarten til en fireåring.

Les også: Toppen av sommerlykke

Det er blitt et årlig rituale, på linje med å åpne hytta på Sørlandet eller dra sommerfisken i Lofoten.
Og det er vi ikke alene om. På godværsdager er det en jevn strøm av friluftsglade mennesker i alle aldre på vei opp. Stien er godt merket og går jevnt oppover i litt ulendt terreng. Omtrent halvveis er det slutt på all vegetasjon, og resten av veien er det steinrøys. Totalt er turen fem kilometer med en høydestigning på rundt 600 meter.

En hytte med utsikt

Underveis spretter barn i alle aldre som kaniner oppover fjellveggen, mens andre tar en pust i bakken og nyter utsikten.
– Vi har ikke natur som dette i Sverige, mener Pernilla Nylund og Olle Andersson fra Umeå som slapper av på en stein med litt medbrakt lunsj.
– Dere nordmenn har så mye vakker natur, det er virkelig flott her, skryter de.

Og det kan man knapt være uenig i. Sola skinner, skyene leker på himmelen og snart venter vafler på Turistforeningens hytte på toppen.

Og plutselig er vi der.
– Dette har vært målet mitt i to år, og her er jeg! Jeg veier jo mer enn de fleste, og det er tungt å komme seg opp de steinete bakkene. Men jeg klarte det! stråler Heidi Uth Habberstad i solvarmen i hytteveggen.

Sammen med sønnene på 5 og 10 år og løvehunden Simba tar hun en velfortjent hvil og skuer utover skibakkene og hyttefeltene der nede.

For bare noen minutter siden ble vi forbiløpt av en tynn stake i vilt firsprang opp de siste bakkene, i intens trening til årets største utfordring: Ultramaratonen Norseman har nemlig sin avslutning nettopp her, på toppen av Gaustatoppen, etter 3,8 kilometer svømming i Hardangerfjorden, 180 km sykling over Hardangervidda og en full 42 kilometers maraton og total stigning på 5000 meter!
Så fjellet er i sannhet for alle.

Opplevelser for alle

Området rundt Gaustatoppen er i rivende utvikling. Det som på 1970-tallet begynte med byggingen av Gaustablikk Høyfjellshotell, er nå blitt et av Norges mest populære turområder om sommeren og beste skiområder om vinteren.
Arthur Buchard, sønnen Anders Buchard og Halvard Flatland står bak mye av utbyggingen, Ole Kristian Furuset satser på leiligheter, og Kjetil André Åmodt har startet skiskole. De siste fire årene er det investert 1,6 milliarder i Gaustablikkområdet. Likevel er naturen det mest iøynefallende.

– Gaustad er helt unikt, mener Halvor Haukaas, daglig leder for Gaustabanen.
– Vi har en ordentlig by nede i dalen, viktig krigshistorie med tungtvann og Norsk Hydro, flott natur og så selvfølgelig – denne helt spesielle toppen. Her er opplevelser for alle.
Gaustatoppen er verken landets høyeste fjelltopp eller den vanskeligste å bestige. Ikke er det spesielt mye vakrere her enn andre steder heller. Men den er tilgjengelig, den har en interessant historie – og så har de vafler på toppen. Kan ikke slå det en fin sommerdag!

Bli abonnent på Magasinet Reiselyst!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN