Speilblank vintermoro

Svisj. Svusj. Svisj. Vi seiler avgårde på et stålblankt underlag som glitrer i sola. Gir enda litt mer fart med stavene. Og glemmer at anklene ikke er vant med aktiviteter med skøyter på beina. Tenk at vi ikke skulle lenger enn til Østfold for en helt ny og fantastisk naturopplevelse.

LES OGSÅ: MED HEST OG SLEDE OVER RØROSVIDDA

Parad-is

Mens vi nordmenn blir født med ski på beina og dratt ut på langrennstur så fort vi lærer å gå, har svenskene hatt lange tradisjoner for såkalt turskøyting – eller langtur på is.

Og glem frosne tær, sår rumpe og vonde føtter: Svenskenes favorittsport er mye morsommere og mer behagelig enn de kalde skøyteminnene fra barndommen.

Det er også noen i Norge som har tatt til seg svenskenes folkesport. På Vansjø, litt utenfor Moss, ligger isen speilblank. Vi klikker skøytene på, og er snart klare for å raske over isen sammen med en gjeng begeistrede skøyteentusiaster fra nærmiljøet. Niste og termos er i sekken. Nå gjenstår det bare å komme seg utpå.

Bambi på isen

– De fleste ulykkene skjer faktisk når man går på eller av isen. Det kan bli noen stygge fall, så det er viktig å ikke stresse, forklarer Edgar Barsjø (53), leder for turskøytegruppa i DNT Vansjø. Han forsikrer seg først om at isen er helt trygg, før han trer utpå med sikre steg. En etter en følger vi etter.

Jeg setter den ene skøyta forsiktig utpå, og planter begge stavene i isen foran meg. Etter litt vingling har også jeg begge beina stødig på isen.

Foran oss ligger den frosne innsjøen vidstrakt og speilblank. Jeg skjønner fort at teknikken er ganske lik som på langrenn. Stavene er ikke ment å brukes like flittig som på ski, men de er til stor hjelp i starten. Snart går det så det suser, også for en nybegynner.

VILT, VAKKERT OG VOFF – HUNDEKJØRING PÅ BEITOSTØLEN

Vintereventyr

Vi glir av gårde over stålis og krystaller. Sola speiler seg vakkert i isen, og snøkledde trær rammer det hele flott inn. Det er nærmest som å gå rundt på et stort kunstverk.

– Vakkert ikke sant?, spør Edgar og peker på såkalt gardinis, der isen legger seg lag på lag og danner små bølger.

Lenger bort har det dannet seg vakre isroser under isen, mens det noen steder er beinhard stålis vi glir over, helt glatt og skinnende.

Og det er isen som gjør turen spennende – på både godt og vondt. Det er viktig å ha både hode og øyne med, for kunstverket blir fort mindre vakkert om man skulle trå feil noe sted.

Sikkerhet først

Selv om vi ferdes på islagt vann, som jo i seg selv kan høres litt skummelt ut, driver ikke turskøyteløpere noen risikosport. Man må bare har litt respekt for isen.

– Innad i miljøet synes vi det er viktig å poengtere at det ikke finnes sikker is, bare sikre skøyteløpere. Det holder ikke å kun se på værmeldingen, forklarer Edgar.

For isen kan variere stort innenfor små områder, og det er viktig å sjekke den regelmessig. Stavene er derfor utstyrt med ispigger, som brukes til å hugge i isen. Går staven igjennom etter et hardt hugg, er isen for tynn.

Vi måler opp isen under oss til å være rundt 15 centimeter, så vi er altså ikke på tynn is i dag. Men skulle uhellet likevel være ute har vi med både redningsline, isbrodder og fullt klesskift. For er det noe man skal ta på alvor på glattisen, så er det utstyret.

Viktig er det også med en pause, når de første beina blir slitne og ustødige.

10 TING Å GJØRE I VINTER-NORGE UTEN SKI

Kafferast

Vi sikter oss inn på Gudøya for en liten kafferast på land. Og det trenger ikke nødvendigvis bety pølse og Kvikk Lunsj når man er på tur med turskøytefolk! Etter at bålet er tent og kaffen kokt, disker nemlig Nils-Jørgen Kraft (52) opp med elgburger i pitabrød, med hjemmesnekra dressing og salat!

Og etter både mat, sjokolade, kake og kaffe trer vi mette og fornøyde ut på isen igjen, klare for ny etappe. Og det er kanskje nettopp det som er så fint med turskøyter.

I stedet for å sjekke rundetider, pulsklokke og klatre opp på fjell, får man bedre tid til å nyte naturen, selskapet og bare gli bortover – mil etter mil.

NORGES BESTE SKISTEDER – STOR KÅRING 2016

Bitt av basillen

– Se, her er ruta vi har gått i dag, sier Nils-Jørgen, og viser frem et kart på mobilen da vi er tilbake i bukta igjen. Senere lagrer han ruten på Endomondo-appen, og oppdaterer folk på dagens isforhold på nettsiden skridsko.net, hvor turskøyteløpere i flere land deler fine turer og tips med hverandre.

– Skøyter er kanskje litt gammeldags, men med egen app blir det jo litt mer moderne da, ler han.

I dag viser mobilkartet en rute som strekker seg fra utgangspunktet i Grimstadbukta, over Storefjorden og innom Gudøya før den runder tilbake igjen. Det har blitt en tur på rundt 20 kilometer, som ifølge Nils-Jørgen er en passelig strekning for en nybegynner.

Og jeg sier meg enig, for til tross for litt støle bein dagen etter, er jeg helt sikker på at mine første kilometer på glattisen ikke blir mine siste.

For er man først bitt av basillen, er det vanskelig å legge skøytene på hylla igjen.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN