Speilblank vintermoro

Vansjø, Norway

Speilblank vintermoro

Aktiv • Forbruker • Natur • Vinter

Lei av langrenn og slalåm? Gjør som svenskene og sus av gårde på turskøyter i vinter!

Author

Ida Anett Danielsen

Publisert: 29. desember 2016 - 12:15

Oppdatert: 25. februar 2025 - 10:12

7 min


Riktig utstyrt med isbrodder og kasteline sjekker Edgar Barsjø at isen er trygg. Foto: Ida Anett Danielsen

Riktig utstyrt med isbrodder og kasteline sjekker Edgar Barsjø at isen er trygg. Foto: Ida Anett Danielsen

Svisj. Svusj. Svisj. Vi seiler avgårde på et stålblankt underlag som glitrer i sola. Gir enda litt mer fart med stavene. Og glemmer at anklene ikke er vant med aktiviteter med skøyter på beina. Tenk at vi ikke skulle lenger enn til Østfold for en helt ny og fantastisk naturopplevelse.

LES OGSÅ: MED HEST OG SLEDE OVER RØROSVIDDA

Parad-is

Mens vi nordmenn blir født med ski på beina og dratt ut på langrennstur så fort vi lærer å gå, har svenskene hatt lange tradisjoner for såkalt turskøyting – eller langtur på is.

Og glem frosne tær, sår rumpe og vonde føtter: Svenskenes favorittsport er mye morsommere og mer behagelig enn de kalde skøyteminnene fra barndommen.

Med stålblank is glir vi bortover som bare det – selv en nybegynner. Foto: Ida Anett Danielsen

Med stålblank is glir vi bortover underlaget som bare det – selv en nybegynner. Foto: Ida Anett Danielsen

Det er også noen i Norge som har tatt til seg svenskenes folkesport. På Vansjø, litt utenfor Moss, ligger isen speilblank. Vi klikker skøytene på, og er snart klare for å raske over isen sammen med en gjeng begeistrede skøyteentusiaster fra nærmiljøet. Niste og termos er i sekken. Nå gjenstår det bare å komme seg utpå.

Isen er som et stort kunstlerret – som hele tiden forandrer seg. Foto: Ida Anett Danielsen

Isen er som et stort kunstlerret – som hele tiden forandrer seg. Foto: Ida Anett Danielsen

Bambi på isen

– De fleste ulykkene skjer faktisk når man går på eller av isen. Det kan bli noen stygge fall, så det er viktig å ikke stresse, forklarer Edgar Barsjø (53), leder for turskøytegruppa i DNT Vansjø. Han forsikrer seg først om at isen er helt trygg, før han trer utpå med sikre steg. En etter en følger vi etter.

Jeg setter den ene skøyta forsiktig utpå, og planter begge stavene i isen foran meg. Etter litt vingling har også jeg begge beina stødig på isen.

Foran oss ligger den frosne innsjøen vidstrakt og speilblank. Jeg skjønner fort at teknikken er ganske lik som på langrenn. Stavene er ikke ment å brukes like flittig som på ski, men de er til stor hjelp i starten. Snart går det så det suser, også for en nybegynner.

VILT, VAKKERT OG VOFF – HUNDEKJØRING PÅ BEITOSTØLEN

Vintereventyr

Vi glir av gårde over stålis og krystaller. Sola speiler seg vakkert i isen, og snøkledde trær rammer det hele flott inn. Det er nærmest som å gå rundt på et stort kunstverk.

– Vakkert ikke sant?, spør Edgar og peker på såkalt gardinis, der isen legger seg lag på lag og danner små bølger.

Lenger bort har det dannet seg vakre isroser under isen, mens det noen steder er beinhard stålis vi glir over, helt glatt og skinnende.

Isen både sjekkes og beundres underveis. Foto: Ida Anett Danielsen

Isen både sjekkes og beundres underveis. Foto: Ida Anett Danielsen

Og det er isen som gjør turen spennende – på både godt og vondt. Det er viktig å ha både hode og øyne med, for kunstverket blir fort mindre vakkert om man skulle trå feil noe sted.

Torill Lundh sjekker isens tykkelse med en medbragt måler, og forsikrer gjengen om at den er trygg. Foto: Ida Anett Danielsen

Torill Lundh sjekker isens tykkelse med en medbragt måler, og forsikrer gjengen om at den er trygg. Foto: Ida Anett Danielsen

Sikkerhet først

Selv om vi ferdes på islagt vann, som jo i seg selv kan høres litt skummelt ut, driver ikke turskøyteløpere noen risikosport. Man må bare har litt respekt for isen.

– Innad i miljøet synes vi det er viktig å poengtere at det ikke finnes sikker is, bare sikre skøyteløpere. Det holder ikke å kun se på værmeldingen, forklarer Edgar.

For isen kan variere stort innenfor små områder, og det er viktig å sjekke den regelmessig. Stavene er derfor utstyrt med ispigger, som brukes til å hugge i isen. Går staven igjennom etter et hardt hugg, er isen for tynn.

Gå alltid sammen med flere på isen, det er både tryggere, morsommere og mer sosialt! F.v: Olaf Schmedling, Torbjørn Ness, Edgar Barsjø, Nils-Jørgen Kraft, Torill Lundh, Thomas Holz, Jørn Holøkken og Margrete Ness. Hunden Arja i front. Foto: Ida Anett Danielsen

Gå alltid sammen med flere på isen, det er både tryggere, morsommere og mer sosialt! F.v: Olaf Schmedling, Torbjørn Ness, Edgar Barsjø, Nils-Jørgen Kraft, Torill Lundh, Thomas Holz, Jørn Holøkken og Margrete Ness. Hunden Arja i front. Foto: Ida Anett Danielsen

Vi måler opp isen under oss til å være rundt 15 centimeter, så vi er altså ikke på tynn is i dag. Men skulle uhellet likevel være ute har vi med både redningsline, isbrodder og fullt klesskift. For er det noe man skal ta på alvor på glattisen, så er det utstyret.

Edgar Barsjø viser frem isbroddene, som sammen med kasteline er noe av det viktigste utstyret å ha med på isen. Foto: Ida Anett Danielsen

Edgar Barsjø viser frem isbroddene, som sammen med kasteline er noe av det viktigste utstyret å ha med på isen. Foto: Ida Anett Danielsen

Viktig er det også med en pause, når de første beina blir slitne og ustødige.

10 TING Å GJØRE I VINTER-NORGE UTEN SKI

Kafferast

Vi sikter oss inn på Gudøya for en liten kafferast på land. Og det trenger ikke nødvendigvis bety pølse og Kvikk Lunsj når man er på tur med turskøytefolk! Etter at bålet er tent og kaffen kokt, disker nemlig Nils-Jørgen Kraft (52) opp med elgburger i pitabrød, med hjemmesnekra dressing og salat!

På turskøytetur er det alltid tid til en kafferast, og da er bålkokt kaffe et must. Foto: Ida Anett Danielsen

På turskøytetur er det alltid tid til en kafferast, og da er bålkokt kaffe et must. Foto: Ida Anett Danielsen

Og etter både mat, sjokolade, kake og kaffe trer vi mette og fornøyde ut på isen igjen, klare for ny etappe. Og det er kanskje nettopp det som er så fint med turskøyter.

Koselig kafferast i solen. Foto: Ida Anett Danielsen

Koselig kafferast i solen. Foto: Ida Anett Danielsen

I stedet for å sjekke rundetider, pulsklokke og klatre opp på fjell, får man bedre tid til å nyte naturen, selskapet og bare gli bortover – mil etter mil.

NORGES BESTE SKISTEDER – STOR KÅRING 2016
Nils-Jørgen Kraft oppdaterer andre skøyteentusiaster om dagens tur og isforhold via en app. Foto: Ida Anett Danielsen

Nils-Jørgen Kraft oppdaterer andre skøyteentusiaster om dagens tur og isforhold via en app. Foto: Ida Anett Danielsen

Bitt av basillen

– Se, her er ruta vi har gått i dag, sier Nils-Jørgen, og viser frem et kart på mobilen da vi er tilbake i bukta igjen. Senere lagrer han ruten på Endomondo-appen, og oppdaterer folk på dagens isforhold på nettsiden skridsko.net, hvor turskøyteløpere i flere land deler fine turer og tips med hverandre.

– Skøyter er kanskje litt gammeldags, men med egen app blir det jo litt mer moderne da, ler han.

I dag viser mobilkartet en rute som strekker seg fra utgangspunktet i Grimstadbukta, over Storefjorden og innom Gudøya før den runder tilbake igjen. Det har blitt en tur på rundt 20 kilometer, som ifølge Nils-Jørgen er en passelig strekning for en nybegynner.

Og jeg sier meg enig, for til tross for litt støle bein dagen etter, er jeg helt sikker på at mine første kilometer på glattisen ikke blir mine siste.

For er man først bitt av basillen, er det vanskelig å legge skøytene på hylla igjen.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN

ISVETT OG SIKKERHET

For å ferdes trygt på isen må man sørge for isvett i hodet. I korte trekk får man det ved å være seg bevisst hovedregelen KUS – som står for kunnskap, utstyr og selskap:

Kunnskap

Det er som med fjellvett, noe kan man lese seg opp til, men praktisk iskunnskap skaffer man seg ved erfaring over tid. Gå på tur sammen med andre og øv deg i å bruke utstyret og sjekke isen jevnlig. Husk at isen kan variere stort på forskjellige områder på vannet, og dermed må sjekkes regelmessig. En god tommelfingerregel er at isen bør være minst 5-10 cm tykk, men husk jo flere på isen jo tykkere bør den være. Den kan også gjerne ha sprekker, ellers er den mest sannsynlig nylagt.

Utstyr

Det finnes to typer turskøyter, en med reimer som man fester rett på tursko med fast hæl, og en med skiskobinding som man klikker på skiskoen med løs hæl. Test gjerne begge og prøv deg frem med hva som passer best. Utstyr kan lånes av de fleste turskøytegrupper. I tillegg må man ha en del sikkerhetsutstyr:

  • Fløyte til å varsle uhell.
  • Ispigger (brodder) lett tilgjengelig høyt oppe på kroppen. Brukes til å dra deg opp med om du går igjennom.
  • Redningsline (kasteline).
  • Skøytestaver med ispigg. Brukes til å sjekke isen og gi fart.
  • Ryggsekk med hoftebelte og reim rundt lårene eller mellom beina. Denne fungerer som flytevest og må derfor sitte godt.
  • Komplett klesskift i vanntett pose.
  • Kart over vannet man skal gå på kan være smart. Slik kan man følge med på hvor man er og samtidig gjøre seg kjent på forhånd hvor isen kan være tynnere, f. eks. ved elveos og trange sund.

Selskap

Det er alltid tryggest å gå sammen med andre, da kan man hjelpe hverandre om uhellet er ute og ikke minst er det hyggeligere og mer sosialt. Bli med på en arrangert turskøytetur for å øve deg på å teste isen. De fleste turskøytegrupper arrangerer også isvett– og redningskurs, og låner ut utstyr.

Og en siste god huskeregel: Det finnes ikke sikker is, bare sikre skøyteløpere.

Kilde: www.dntvansjo.no og www.skiforeningen.no

FAKTA VANSJØ

Reise hit

Vansjø ligger i Østfold fylke, er ca. 35 kvadratkilometer stor og renner ut i Mosseelva. Innsjøen strekker seg gjennom kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler, og det er flere steder som er fine som utgangspunkt for en tur på isen. Vi startet blant annet i Grimstadbukta. Man kommer seg hit best med bil, ca. 1 times kjøring fra Oslo.

Turskøyting

Sporten er svært populær i Sverige, der de har drevet med turskøyting i over 100 år. Bare i Stockholm finnes det over 100.000 turskøyteløpere, men også her hjemme øker interessen. DNT Vansjø har egen turskøytegruppe som arrangerer fellesturer, turskøytekvelder og oppdaterer om isen på Vansjø. Det finnes flere turskøytegrupper rundt om i landet, og den største gruppa er Skiforeningens turskøytegruppe (STG Oslo). Søk opp ditt lokale DNT-lag og se om det finnes noe tilnærmet i ditt lokalområde. Sesongen regnes vanligvis fra 1. november til 1. april, men avhenger selvfølgelig av vær og isforhold.

Les mer

www.dntvansjo.no, eller søk opp DNT Vansjø på Facebook. God info og utstyrstips.

www.skiforeningen.no, eller søk opp Skiforeningens turskøytegruppe på Facebook.

www.skridsko.net, svensk side med god info og oppdaterte isobservasjoner, også på norske vann.

– Boka «På skøyter i marka» av Rolf Utgård er omtalt som selve turskøyte-bibelen i Norge. Kr 268 på bl.a. www.ark.no.