Et strandparadis i Kenya

Morgenstemning ved Det indiske hav: Sjøen ligger som et speil mot øst. Temperaturen stiger, skuldrene senker seg. Etter en uke med hektisk storbyliv i Nairobi og støvete safari i Masai Mara, er jeg sulteforet på sjøbris. Det er nå den ukjente strandperlen Watamu kommer til sin rett.

Det er rett før soloppgang og synet av den endeløse horisonten er akupunkturnålen som treffer akkurat riktig punkt. 
– Habari za asubuhi?
– Nzuri sana!
Japheth og Harun trekker bildekk gjennom sanda. Kompisene spiller for den lokale fotballklubben Inter Dabaso, og står alltid opp i otta for å finspisse formen nede på stranda.
– Det blir for varmt å løpe midt på dagen. Men nå er det ideelt, sier gutta som uoppfordret forteller om Watamus mange attraksjoner.
– Du må til Mida Creek. Og Gede Ruins. Skal vi kjøre deg? Jeg har en moped, foreslår Harun – uten å være insisterende.
Gutta trekker bare på skuldrene da de forstår at jeg allerede har ordnet med transport til de ulike severdighetene, og ønsker meg en fin dag i sola i et strandparadis i Kenya.
– Siku njema!

Ferie på lavgir i strandparadis i Kenya

Her er det greit med en presisering. Jeg har tidligere hatt blandede opplevelser langs Øst-Afrikas kyst, og hadde i grunn dempede forventninger da jeg kom med kveldsflyet fra Nairobi. Men her i Watamu virker det som at stemningen er permanent avslappende også i sola. 
Det viser seg at både selgere og «beach boys» går på lavgir sammenlignet med andre steder jeg har vært langs kysten. Høflighetsfraser på swahili, korte samtaler om hvor vi kommer fra og planer for dagen. Her får du gå i fred om du vil, men dersom det skal være aktuelt med båttur ut til korallrevet for å snorkle, en guidet omvisning til byens historiske ruiner eller en mopedtransport til mangroveskogen – ja, da får du fikset det på et blunk. 

NYTT BLIKK PÅ MASAI MARA
– Les mer her!

Jeg rusler tilbake til Hemingways Watamu for å drikke kaffe og spise frokost. Sola stiger opp fra havet, kjas og mas har for lengst blåst bort – men dagen har knapt begynt. I en gammel versjon av dette hotellet skal Ernest Hemingway ha feriert flere ganger. Den amerikanske forfatteren lengtet alltid mot havet, og på veggene i hotellet er det bilder av «Papa» i ulike settinger: Ved skrivemaskina, triumferende foran en kjempefisk han har fanget – eller med en cocktail i hånda. Luksushotellet tilbyr både fisketurer og kalde drinker, og med beliggenhet rett ved stranda er det en god base for late dager. Kanskje det er her jeg skal finne fram de gamle Hemingway-klassikerne? 

Den nye verdensarven

En smørblid representant for hotellets aktivitetsavdeling tropper opp. Han synes jeg bør utforske Watamu. Litteraturen får vente.
– Så jeg har laget en liten plan for deg, forteller Hudson Mwarandu. 
– Først ut til Gede Ruins. Så ut til mangroveskogen for lunsj. Du får masse tid til å nyte stranda igjen etterpå, lover han.
De fleste reiser til kysten for å ta livet helt med ro. Det skal du også gjøre i Watamu, men det fascinerende stedet har såpass mye å by på at det er verdt å sette av en liten dag til å oppleve mer enn sol og strand. 

FINN DIN SAFARI
– Les mer her!

Gede Ruins er Kenyas miniversjon av Angkor-templene i Kambodsja. Det er på ingen måte lignende dimensjoner, men en vandring i den forlatte og overgrodde ruinbyen gir et godt innblikk i rikdommen som fantes i swahilikulturen fra år 1100-1600 – forlatt av uklare årsaker på 1700-tallet.
– Moskeer og palass har delvis blitt hogget fram fra skogen etter at de ble gjenoppdaget på slutten av 1800-tallet, forteller guiden om stedet som er en del av Kenyas nasjonalmuseum og fikk UNESCO-status i 2024.
– De fleste blir overrasket over at noe sånt finnes her, bare få kilometer fra stranda.  

Kenyas lille Italia 

Vi fortsetter med lunsj på nydelige Lichthaus, det er stekt blekksprut, fyrig salsa og kald øl. Her kunne jeg blitt værende. Men jeg har en avtale med italienske Emanuel Befani om å bli med ut på padlebrett inn i mangroveskogen.
– Jeg sender en tuk-tuk, så kjører han deg til møtestedet, skriver Emanuel på tekstmelding.
Sjåføren dukker opp til avtalt tid utpå ettermiddagen og freser ut av det moderne resortområdet, over hovedveien og inn på en grusvei forbi bosettinger med leirhus og svært enkle kår.
– Mzungu! skråler barna og vinker til den hvite mannen som virker å være på ville veier – men så er vi framme ved en liten åpning i skogen.
– Ciao!

Emanuel løfter på et par greiner og ber meg følge etter.
– Jeg fant stedet på Google Earth, smiler italieneren som opprinnelig endte opp på swahilikysten som reiseleder for en turoperatør fra hjemlandet.
Watamu er noe av et «Little Italy», og her får du både gelato og pizza på nivå med støvellandet i Middelhavet. Den italienske arven har røtter tilbake til kolonitidene og Africa Orientale Italiana på Afrikas horn, og selv mange av de lokale snakker flytende italiensk. Borgerkrigen i Somalia tidlig på 90-tallet tvang flere av de italienske bosettingene sørover og over grensen.
– Opprinnelig var Malindi den foretrukne feriebyen. Men så fant flere ut at Watamu er et langt finere sted, forklarer Emanuel og pumper opp padlebrettet.
– Ok. Da skal vi inn i et område svært få har vært i – selv om vi bare er noen kilometer fra den åpne elva.

LES MER OM EKSOTISKE REISEMÅL HER! 

Padletur i mangroveskogen

Vi padler rolig gjennom mangrovene. Først knestående på grunn av vegetasjonen over oss, så reiser vi oss opp etter hvert som kanalen blir bredere.
– Mangroveskogen er ekstremt viktig for økosystemet. De renser både luft og vann mer effektivt enn noen annen skog. For 50 år siden var det store problemer med avskoging; disse trærne er ettertraktet som tømmer. Men i dag er den vernet, hogst er forbudt, og det plantes ny skog, sier mannen som jobber for E-sup Watamu, et aktivitetsselskap med fokus på sporløs ferdsel. Også et strandparadis i Kenya kan være et spennende reisemål. Særlig her ute.
– Kjenn på stillheten, oppfordrer han og lar brettet flyte med strømmen. 

Det yrer av fugler. Fiskeørna våker over oss, isfugler stuper ned i vannet på jakt etter sjømat. En fisker i uthult trestamme padler forbi, han skal sette garn inne i en av kanalene. Snart er vi framme ved en enkel trehytte ved bredden. Sita Sunset Paradise kan by på samosas stappfulle av rykende varmt kjøtt fra mangrovekrabben. En Tusker-pils hører med.
– Dette er bærekraftig turisme, sier mannen fra Milano, mett og tilfreds.

Hemingways strandparadis i Kenya

Watamu lokker både fiskere, dykkere og solslikkere. Det er også noe av et kulinariske paradis, i alle fall om du er klar for litt sjømat. Tilbake på Hemingways står Nicholas Mwangi klar med en båt (!) med sushi på restauranten ti meter fra stranda. Etternavnet hans betyr suksess, og med en lang kokkekarriere fra blant andre hotellrestauranter i Dubai har han stålkontroll på smakssammensettingene.
– Kongereker er min favoritt. Men alt som kommer fra sjøen er godt; hummer, snapper, dorade, tunfisk og mangrovekrabbe, ramser Nicholas opp.
Han får med et par kollegaer på et bilde; det er så mange smil og fat med bugnende sjømat at flere gjester melder seg på som fotografer.
– Darling, let´s order seafood, befaler en fornem gjest.
– Watamu har blitt kjent for pizza og pasta. Men det er fisk og skalldyr som er høydepunktet, synes den joviale kokken.
Det er som regel øya Lamu i nord og Diani Beach sør for Mombasa som får omtalen når det gjelder kenyansk strandliv. Men med et vell av aktivitetsmuligheter, bærekraftig turisme og svært komfortable hotell, er Watamu slettes ikke noe dårlig valg. 

Det går mot solnedgang. Ernest Hemingway titter ned fra sin posisjon i glass og ramme på veggen. Han visste å sette pris på det gode liv. Jeg drar fram notatblokka, men innser at det er fånyttes. Jeg er sliten og mett, men sulten på mer av Watamus gleder. Bartenderen følger med. Han vet hva som gjelder.
– Mojito, sir?

TIL HOVEDSIDEN