Pura vida!

Vi har ikke vinduer, bare screens. Så dere kan høre apene som roper, sirissene synge og vinden som blåser i bladene. Og når dere går utenfor rommet – ha alltid kameraet klart! Man vet aldri når det kommer en ape løpende eller en fugl flyr forbi, formaner Jim Damalas, grunnlegger og administrerende direktør for Greentique Hotels, en liten lokal kjede med økoprosjekter flere steder i landet.

Vi er innlosjert i tidligere president Rodrigo Carazo Odios feriehus Villa Blanca Cloud Forest Hotel som ligger i Los Angeles private biologiske reservat og forskningsstasjon, 800 mål med beskyttet skog en drøy time utenfor hovedstaden San Juan. På toppen av en ås troner en hvitmalt hacienda, omgitt av irrgrønn tåkeskog og en liten «landsby» med små, hvite «casitas» på nedsiden av åsen. Hit kommer man for å få ned pulsen, gå turer i den berømte tåkeskogen kjent for sitt rike fugleliv og nyte det gode liv med bærekraftig gastronomi. Menyen på alle hotellene er basert på lokal mat og lokale råvarer.

– Med unntak av vinen, for vin fra Costa Rica er skitt! sier californieren Jim og ler.

– Men øl, biff, grønnsaker og fisk, alt det er lokalt.

ØKOPIONERENE

Villa Blanca er på mange måter typisk for Costa Ricas turistindustri: Alle aktiviteter er naturbaserte, her er forskningsprosjekter og studentprogram, de ansatte er lokale, det står lokalmat på bordet, historien er tatt vare på og driften er mest mulig bærekraftig.

– Vi lever som vi preker, forsikrer Jim. Her er ikke en dråpe klorin, alle vaskemidler er nedbrytbare, vi resirkulerer alt og 98 prosent av de ansatte er lokale.

Alle materialer er nøye gjennomtenkt, fra selve treverket til taktekke. Alt er basert på at det skal være naturlig og ha minimal innvirkning. Villa Blanca jobber for å omskolere tidligere gruvearbeidere til skogvoktere og det er ingen kommersiell hugst i skogen. Her tas heller turister på naturvandring og opplevelsesturer.

Vi kan ikke bygge en ny attraksjon, så vi må ta vare på det vi har

Så har da også Costaricanerne mange år som en av verdens ledende økodestinasjoner bak seg. Costa Rica regnes som et av pionerlandene innen økoturisme. De startet fokuset på bærekraft allerede på slutten av 1980-tallet. Innen 1995 var turisme den største inntektskilden av utenlandsk valuta. Siden 1999 har turisme hatt større inntjening enn bananer, ananas og kaffeeksport til sammen.

Landet lanserte en frivillig sertifiseringsstandard for bærekraftig turisme allerede i 1997. Rundt 400 turistselskap, fra hoteller til turoperatører, er i dag sertifisert.

Til sammenligning lanserte Norge sitt Merke for Bærekraftige reisemål så sent som i 2013 og har i dag 14 godkjente reisemål i Norge. Begge ordninger er godkjent av det internasjonale organet Global Sustainable Tourism Council (GSTC).

ET VIKTIG PARADIS

Costa Rica er et tropisk paradis og har mye å ta vare på: Fem prosent av klodens biodiversitet finnes her. Ikke minst fordi mye av landet er dekket av frodig regnskog og vakker tåkeskog – som navnet tilsier, stort sett er dekket av tåke.

Da vi vandrer ut om morgenen ligger et mystisk teppe over hele området. Dampen står fra bakken, hvit tåke siver mellom trærne og det er som om hele åsen har steget opp i skyene. Her ser man ikke skogen for bare tåke, bokstavelig talt.

Tåkeskogene ligger høyere enn regnskogen og er derfor kjøligere. Denne kjøligere luften senker fordampningsprosessen og skaper tåke. Det gir en helt eventyrlig og magisk stemning.

Vi vandrer langs små, naturlig stier. To kolibrier står fast i luften og kjemper om maten på et fat. Under en grein finner vi en grønn frosk, firfislene krabber over røtter og over alt er det et overveldende inntrykk av frodig overflod med grønne bregner, soppvekster, fargerike blomster og høyreiste trær. Det lukter våt jord, damp og friske bregner.

NATURLIGE ATTRAKSJONER

– Vi har ingen store anerkjente museer eller attraksjoner, det vi har er naturen. Alle turister til Costa Rica besøker minst en nasjonalpark, og gjerne flere. Så vi må kapitalisere på det vi har, og sørge for at det fortsetter å være der. Jeg tror det er grunnen til at Costa Rica er så økovennlig. Vi kan ikke bygge en ny attraksjon, så vi må ta vare på det vi har, forteller Jim mens han viser oss rundt i den velholdte haciendaen.

Og aller mest har de skjønt at det de har, er en attraksjon.

En fjerdedel av landet er vernet skog og natur, mye av det helt utilgjengelig for folk flest. Regnskogen er så tett at det vil ta dagevis å gå korte distanser i uberørt skog, selv med machete og øks.

Costa Rica regnes som et av pionerlandene innen økoturisme

– Derfor fant arbeiderne som skulle bygge landets jernbane ut til kysten ut at man måtte komme seg opp i høyden for å jobbe effektivt i skogen. De sendte verktøy med systemer som ligner på ziplines, forteller Roberto Lizano, vår guide og kjentmann på vår to uker lange rundreise.

Siden tildeles hovedfagsstudenten Donald Perry æren for å begynne å benytte systemet i studiene sine på 1970-tallet. Han ble bare kjent som Hombre Mono – apekattmannen. 

Så du kan takke landets oppfinnsomme arbeidere og en student for at du i dag kan suse fra tretopp til tretopp, akkurat som Nøtteliten.

ZIPLINES OG VARME KILDER

Og nettopp det er vårt neste stopp. For Costa Rica er ikke et land der man henger på ett sted: Her reiser man rundt for å oppleve attraksjonene: Fra dovendyr i nasjonalparken Manuel Antonio på Stillehavskysten til grønne frosker i Tortuguero på den karibiske kysten, tåkeskogene i berømte Monteverde (eller mindre kjente Villa Blanca), yoga i hippielandsbyen Montezuma, og aktivitetssentrumet La Fortuna midt i landet, med vulkaner, tretoppzip og varme kilder.

I over 50 kilometer i timen suser vi gjennom bladverket, snidder et tre og fiser over en 120 meter høy dalbunn. I andre enden venter guidene og signaliserer med tegnspråk om vi må bremse eller ikke. Hvis ikke er det bom! rett inn i sikkerhetsstoppen, et arrangement på linen som stopper deg til tider ganske hardt og brutalt. Men trygt. 

Underveis er det utsikt mot vulkanen Arenal og nabotoppen Cerro Chato. Arenal er Costa Ricas mest berømte og fotograferte vulkan, fordi den var aktiv helt frem til 2010. I dag er den sovende – men i et land som ligger der to jordskorpeplater støter sammen og i skrivende stund har fem aktive og et dusin inaktive vulkaner, vet ingen når Arenal våkner igjen.

Takket være Arenals geotermiske aktivitet, er det en rekke varme kilder i hele området. De fleste sentrert i og rundt La Fortuna. Hver har sin identitet: Noen har både varme og kalde kilder, andre har vannsklier eller barer i vannet.

Eco Termales er vår favoritt fordi de regulerer antall besøkende og jobber etter bærekraftige prinsipper. Omgivelsene er frodige og grønne trær og bregner henger over bassengene, og på dagtid er vi her utrolig nok nesten alene.

Etter en dag full av spenning og aktiviteter, finnes det knapt noe bedre enn å la kroppen synke ned i et deilig, avslappende basseng med varmt vann.  Fordi vi fortjener det.

LITE STED, STOR MODELL

Men det er ikke gull alt som glimrer, selv ikke i «Den rike kyst».

– Costa Rica er et grønt land. Men det er kontraster – det er fortsatt ikke standard at alle gjør det rette. Noen kaller seg organiske produsenter, men bruker likevel kjemikalier. Turoperatører sier de er økovennlige, men bor bare på kjedehotell og sender gjestene sine på ikke bærekraftige aktiviteter. Så velg med omhu, formaner Roberto Lizano, vår kjentmann på turen og eier av reisebyrået Elemento Natural som utelukkende benytter økovennlige partnere.

Roberto har innlosjert oss på et givende sted – Finca Educativa Don Juan, oppkalt etter den tidligere læreren som eier stedet.

– Jeg er lykkelig her. Jeg er omgitt av naturen, og har bursdag i morgen, sier Don Juan og vandrer rundt i åkrene til den aller første organiske gården i La Fortuna. Dette er også et overnattingsalternativ med flere små, moderne boenheter spredd over den frodige farmen.

PURA VIDA

Gården er selvforsynt med oppdrettsfisk fra egen dam, kuer, griser, høner og til og med en liten mølle for å male sukkerrør til juice. Alle grønnsakene vi får servert, som tomater, papaya og bønner, er grodd økologisk på gården. De er utrolig søte og smaker av sukker, sol og sommer.

– Jeg tar gjerne gjestene med å en runde for å sanke inn godsaker. Så får de det servert til lunsj, forteller den tidligere læreren, som åpenbart har beholdt gleden over å lære bort.

– Vi fighter for en bedre jord så vi kan gi den videre til barna våre, og jobber hardt med å utvikle teknologi for hvordan vi kan produsere på en god måte. Sånn sett er denne farmen en modell for landet, og helst hele verden. Så vi håper folk kommer hit, tar med seg modellen hjem og sånn sprer den til hele verden. Pura vida! sier han begeistret mens vi vandrer rundt i den nydelige hagen.

Nå er denne lille gården modell for flere gårder i Ecuador, og til og med en farm i USA med samme navn.

Costa Rica tråkker opp løypa; nå er det opp til resten av verden å følge etter. Målet må være Pura Vida for alle.

TIL HOVEDSIDEN