Kultur âą Mat og drikke âą Storby
Porto har historiske portvinhus og en UNESCO-listet gamleby full av farger. Og det er bare starten pÄ alle de gode grunnene til Ä reise hit.
Gjermund Glesnes
Publisert: 12. august 2015 - 10:24
Oppdatert: 24. februar 2025 - 15:52
8 min
Smijernsbalkonger, fliser, karmer og dĂžrer – fargene er mange og flotte langs gatene i Porto. Foto: Gjermund Glesnes
KĂ RING: EUROPAS VAKRESTE OG MEST UNDERVURDERTE STORBYER
Vi sitter i sola pÄ murgangen i Ribeira, midt i selve postkortet i Porto. Under oss flyter Duoro-elva, en strÞm av turister defilerer i jeg-bare-kikker-gang forbi suvenirselgernes malte keramikkhaner.
Og pĂ„ den andre siden av bordet vĂ„rt stiger resten av postkortet til vĂŠrs, Ă„rhundregamle fargeklatter av mur og smijernsbalkonger, mĂžnstrede fliser og veivende klesvask â lag pĂ„ lag som i en julekrybbe oppover den bratte elvebredden.
Det er en elvefront fÄ om noen byer kan matche. Og selvfÞlgelig en del av UNESCOs verdensarv.
Med andre ord et sted hvor du bÞr vÊre forsiktig med Ä sette deg ned pÄ en uteservering i enhver annen europeisk by.
Men ikke i Porto. Da servitĂžren kommer med espressokoppene, fĂ„r vi ogsĂ„ regningen. Den viser 2,10 â 70 eurocent per kaffe.
LES OGSĂ OM DEN NYE SMAKEN AV SKOTTLAND
SmÄbyen
Ricardo Caetano og Helena Gonçalves snakker om Portos sjel. De har begge vokst opp her, og sett hvordan byen har forvandlet seg siden 2007. Da etablerte Ryanair base her, og plutselig havnet Porto pÄ kartet til turistene.
Livraria Lello har blitt kÄret til en av verdens tre vakreste bokhandlere, og er nesten like mye severdighet som et sted du kjÞper bÞker. Foto: Gjermund Glesnes
Sammen med helgegjestene har boutiquehotellene kommet, og restaurantene, designbutikkene og kunstgalleriene. Og fasadene har sakte men sikkert begynt Ä fÄ en ansiktslÞftning.
Men sjela er den samme. Byens innbyggere â tripeiros â har ikke forandret seg.
â I bunn og grunn er det fortsatt en smĂ„by. PĂ„ godt. Kanskje spesielt her i indre by. Her kjenner naboene hverandre, barna vokser opp like mye hos naboungene som hos seg selv, og du tenker deg ikke engang om fĂžr du banker pĂ„ og spĂžr om Ă„ fĂ„ lĂ„ne litt melk eller sukker, sier Ricardo.
Han tror at dagliglivet i smugene vil overleve til tross for hordene med kamera og bykart.
â Vi skjĂžnner at livsstilen vĂ„r er verdifull, sier han.
Vakre Porto
Ribeira er middelalderske, mystiske smug og en slÄende vakker fasade med fliser som skinner i sola.
PĂ„ skuldrene til det gamle handelsstrĂžket sitter katedralen SĂ© og restene av bymuren, og lenger opp i byen venter severdigheter som oser av gammel rikdom og hang til dekor.
Torre dos ClĂ©rigos er et 76 meter hĂžyt barokkmesterverk med fantastisk utsikt og 225 trappetrinn. Igreja do Carmo et par gater ovenfor har hele den Ăžstre sideveggen viet et flisemaleri â azulejos â om den katolske karmelittordenen.
Bokhandelen Livraria Lello er en overdÄdig miks av nygotikk og jugend, den gamle bÞrsen Palåcio da Bolsa er rene kunstverket i nyklassisistisme.
Etter Ätte Är som servitÞr pÄ Café Majestic synes Carla Ribeiro fortsatt at interiÞret er flott. Foto: Gjermund Glesnes
Selv jernbanestasjonen, São Bento, er et estetisk hÞydepunkt: PÄ veggene i stasjonshallen blir Portugals historie fortalt i blÄ maling pÄ hvite fliser.
Nevnes bÞr ogsÄ noen av verdens vakreste butikkfasader, tilhÞrende byens tradisjonsrike dagligvarehandler, mercerias.
FORELSKET I VILNIUS – LES MER HER
Portvinens gaia
Bydelen som for mange er selve hovedgrunnen til Ä reise hit, er derimot pÄ motsatt side av elva. Det er ikke engang en bydel.
Vila Nova de Gaia hvor alle portvinhusene ligger, er formelt en egen by â Ă©n av de seks byene som til sammen danner et byomrĂ„de med 1,7 millioner innbyggere (selve Porto har bare 240 000).
Det er en by som ingen forlater fÞr han har fÄtt promille av den.
Da Duoro ble verdens fĂžrste regulerte vinomrĂ„de i 1756, bestemte reglene at portvinen mĂ„tte lagres her. Derfor ligger portvinhusene tett i tett bortover langs havna og oppover i bakken: Sandeman, Taylor’s, Calem, Graham’s, Ferreira…
De fleste av dem tilbyr omvisning i kjelleren med pÄfÞlgende prÞvesmaking. En tur til Gaia har lett for Ä bli en tur i rus og dus.
10 PĂ TOPP I PORTUGAL
Kunstbyen
For en turist pĂ„ snarvisitt kan Porto gi inntrykk av Ă„ vĂŠre fristilt fra tida. Sannheten likevel at byen Helena er turistsjef for, og som ga navn til Portugal â dobbelbyen Porto og Gaia ble kalt Portucale â er i stor endring.
Konserthuset Casa da MĂșsica og kunstmuseet Serralves har gitt byen to modernistiske signalbygg, og turiststrĂžmmen har sĂžrget for en oppblomstring av restauranter og hippe boutiquehoteller.
Kunstferdige detaljer fĂ„r plass ogsĂ„ i nye bygg, som Casa da MĂșsica. Foto: Gjermund Glesnes
Takket vÊre lave husleier har kreative hjerner ogsÄ fÄtt stort spillerom til Ä lage sjarmerende barer, spesielle butikker og kunstgallerier.
â Eurokrisen gjorde at mange nyutdannede ikke kunne fĂ„ jobb. Dermed mĂ„tte de skape noe selv, sier AdĂ©lia Carvalho, som bĂ„de er og ikke er et godt eksempel pĂ„ bĂžlgen hun forteller om.
Barnebokforfatteren hadde jobb, i barnehage, men har nÄ Äpnet butikk i selve hovedgata for det alternative Porto, Rua Miguel Bombarda. Her ligger de side ved side: vintagebutikker, lokale stylister og designere, originale kafeer og over et dusin kunstgallerier.
Adélia Carvalho nÞyer seg ikke bare med Ä skrive barnebÞker. Hun har ogsÄ en egen butikk, der hun viser at bÞker er kunst. Foto: Gjermund Glesnes
Selv kjĂžpesenteret her er viet butikker du ikke finner andre steder.
Bokhandelen til Adélia, Papa-Livras, passer perfekt inn med sin vegg full av bokomslag som er stilt ut som pÄ et galleri.
â Det er jo mange kunstgallerier her. Jeg ville skape noe lignende. Samtidig ville jeg vise at bĂžker er kunstverk, forklarer hun.
Tid for te
Med Ricardo som guide tas jeg med rundt i Bombarda, som kunstnerstrÞket blir kalt. Bak uteserveringen til kjÞpesenteret CCB besÞker vi den urbane gÄrden Sustena, hvor de bruker akvariefisk (!) som en del av vanningssystemet for plantene.
Vi gĂ„r innom designerbutikken Muuda og det fĂžrste galleriet som Ă„pnet her, Fernando Santos, hvor eieren â og navnegiveren â holder pĂ„ Ă„ henge opp sin nye utstilling av Cristina Mateus’ ensfargede malerier.
Siste stopp fÞr vi returnerer mot sentrum, er Rota do Cha. Og kanskje er det et symbol pÄ Portos forvandling at byens mest sjelfulle serveringssted ikke er viet portvin, men te.
To etasjer over tehuset Rota do Cha har Miguel OrtigĂŁo en butikk som utelukkende selger ting han selv liker. Foto: Gjermund Glesnes
NĂ„r du har gĂ„tt gjennom tebutikken og en mĂžrk og zenaktig tesalong med 300 forskjellige typer te pĂ„ menyen, kommer du ut i en nydelig bakhage med lave bord og putekrakker â og en diger, vĂŠrbitt Buddha mellom trĂŠrne.
â Jeg reiser masse, blant annet til Kina og andre land i Ăsten hvor tehusene er viktige. Jeg ville lage ett i Porto, og virkelig gjĂžre det til et sted hvor du kan slappe av, sier tehusdriveren Miguel OrtigĂŁo.
â Jeg tror det er eneste tehus av denne typen i hele Portugal, legger han til.
â Du bĂžr se den andre butikken ogsĂ„, foreslĂ„r Ricardo fĂžr vi gĂ„r. Miguel nikker, og leder an opp en trang trapp midt i huset.
I tredje etasje Ă„pner han en dĂžr, og vips er vi i en slags arketypisk Bombarda-butikk: En kuratert samling av klĂŠr og pyntegjenstander, mĂžbler og glasstĂžy â ting bakmannen selv har funnet og likt pĂ„ sine reiser rundt i verden. Det stĂ„r til og med en rĂždmalt sykkel midt pĂ„ gulvet i det ene rommet.
MER FRA PORTUGAL FINNER DU HER
Smaken av klippfisk
OgsÄ kulinarisk har byen fÄtt et oppsving, blant annet gjennom kjendiskokken Rui Paulas restaurant DOP pÄ Largo de S Domingos. 47-Äringen var den fÞrste som Äpnet nouvelle cuisine-restaurant i Duorodalen, og ogsÄ i hjembyen har han tatt en sjanse.
Etter 50 Är med kjÞp og salg av bacalhau er det lite José Maria i Casa Oriental ikke vet om saltet og tÞrket torsk. Foto: Gjermund Glesnes
â Det er nesten utrolig Ă„ tenke pĂ„ nĂ„. Men da jeg Ă„pnet DOP, var det den fĂžrste restauranten her pĂ„ plassen. NĂ„ er det fem, forteller han.
MasterChef-dommeren har nettopp servert en fem-retter med klippfisk som basis for alt utenom desserten â tynnskĂ„ret som carpaccio, most til purĂ©, fritert… og lekkert dandert pĂ„ tallerkenen.
Roséportvin er det nyeste pÄfunnet til portvinprodusentene. Og den passer godt til en cocktail. Foto: Gjermund Glesnes
â Det hender at eldre restaurantgjester klager nĂ„r de fĂ„r maten. «Dette er ikke klippfisk,» sier de. «Smak pĂ„ den,» svarer jeg. Og de spiser, og strĂ„ler opp: «Det ser kanskje annerledes ut. Men det smaker akkurat som det skal!» sier han.
Restauranten i Portos sentrum er og skal vÊre mer tradisjonell og mindre nouvelle enn «broren» DOC i landlige Duorodalen. Her ved den mangekantede plassen like ovenfor Ribeira skal maten smake realt uansett hvordan den ser ut. Det passer seg vel.
For selv om Porto er i forvandling, er byens sjel den samme.