Kultur • Mat og drikke
På Paulsens Hotell er det aller meste skrudd 100 år tilbake i tid. Men det er ikke meningen at gjestene skal bruke nattpotta under senga.
Gjermund Glesnes
Publisert: 9. september 2015 - 16:12
Oppdatert: 24. februar 2025 - 11:49
4 min
På Paulsens hotell er alt holdt i gammel stil, fra kaffekjele til arbeidsuniformer. Foto: Gjermund Glesnes
– Skal det være litt vann?
– Ja takk.
Anette Barth-Nilsen dypper vannøsa godt ned i jernbøtta og skjenker opp glasset til Stine Larsen-Frivoll. Så henger hun den etter hanken over kanten av bøtta.
– Skål!
De to venninnene smiler. Ikke fordi det er så spesielt å ta vann fra en bøtte – det har de fleste gjort på en hyttetur – men fordi vannbøtta står på bardisken på et hotell, attpåtil i Norge.
Så er da heller ikke Paulsens Hotell i Lyngdal noe helt vanlig hotell.
ØY FOR ØY I KRAGERØSKJÆRGÅRDEN
Tidsreise
Da det lille hotellet gjenåpnet for tre år siden, var det enda mer gammeldags enn da det opprinnelig stengte 40 år tidligere – med vilje.
Allerede i telefonen merker du at det er noe helt for seg selv. I stedet for ringetone kommer du rett til ventemusikk fra sveivegrammofonens tid, og en filmavisstemme leser: «Hjertelig velkommen til Paulsens hotell, en reise i tid».
Det er nemlig konseptet. Her er ikke historien bare i veggene. Den er overalt. Hele hotellet er en tidsreise, en slags selskapslek der gjesten plutselig er tilbake i begynnelsen av 1900-tallet.
Derfor er det ei bøtte og ikke en vannmugge på kafédisken, kokekaffen står i en kaffelars, og betjeningen går rundt i side, svarte uniformer med gammelt snitt og blondeforklær.
Selv om musikken over anlegget høres slik ut, er sveivegrammofonen nede i salongen bare til pynt. Men stilig, det er den. Foto: Gjermund Glesnes
Ikke bruk potta
Under sengene på hotellets ti rom står det nattpotter. De skal du imidlertid ikke bruke.
– Haha, det er vittig at du skulle spørre om det. I dag morges spurte en av våre ansatte om det er vanlig at gjestene bruker potta. Jeg svarte at jeg aldri har opplevd det. Men det hadde hun, i går, forteller Bent Sandvand, som driver Paulsens Hotell sammen med ektemannen Jimmi Neiiendam.
– Jeg pleier å si at det koster 250 kroner å bruke potta, legger han til.
Hotellsjefen – selv titulerer de to seg for gjæstegivere – forteller at det ikke er første gang gjester lever seg ekstra dypt inn i tidslomma.
Ta for eksempel de lange underbuksene som henger i trappa. «Der henger de lange underbuksene hvis du blir kald i natt,» sier Sandvand for spøk når folk sjekker inn.
– En morgen fant vi dem på rommet til en gjest, brukt, humrer han.
Bluferdighet er en dyd. Men et lite pikekyss kan man vel alltids unne seg. Foto: Gjermund Glesnes
LANDLIG LYKKE PÅ SCILLYØYENE
Bestemorfølelse
Det er ikke bare for gjestene at tidslomma i det hvite trehuset er spesiell. Også de ansatte merker det med en gang de tar på seg de gammeldagse klærne.
– Jeg neier mye mer enn de fleste. Det blir naturlig. Du skal jo være litt ekstra høflig i den gamle stilen, sier Nelle Utheim (33).
– Det er fantastisk, mener hun.
– Det var som å komme hjem til bestemor, sier Kamilla Larsen (21) om sin første arbeidsdag på hotellet. Hun er egentlig ferdig for kvelden, men har satt seg ned i kafeen for en kaffetår sammen med gjestene.
Når sola skinner, spiller årstallet liten rolle. I hvertf fall så lenge pilsen er fersk. Foto: Gjermund Glesnes
Rundt oss virker både fylkesvei 43 og Lyngdals betongsentrum å ha forduftet. I stedet sitter vi i en lomme av 20-tallsmusikk, ro og kokekaffe.
Stine Larsen-Frivoll forteller at hun er svært fornøyd med valget av overnattingssted.
– Jeg hadde forventninger om at det ville være noe eget. Men ikke at det skulle være så gjennomført.