Overtro, håp og kjærlighet

Jasson Tjivinda rekker den ene hånda i været og gir det universale tegnet på stillhet med den andre.

– Følg meg, men hold dere på en rekke. Og ikke legg på sprang, uansett hva som skjer, hvisker han. 

Vårt lille gruppe med turister forlater kjøretøyene og går til fots over det knusktørre steppelandskapet i retning noe som lett kan forveksles med en stein. Minutter senere står vi rett overfor to av Afrikas mektigste men samtidig skjøreste skapninger. Så fyrer vi løs.

På jakt med kamera

På 100 meters avstand er det umulig å bomme. Målet står helt urørlig, delvis gjemt inne i en busk. Euphorbia damarana er en av Namibias gifteste planter, men for diceros bicornos – kjent som både spissneshorn og sort neshorn – er den kilden til selve livet. Den gir både næring og beskyttelse.

– De ørkentilpassede spissneshornene er de eneste som kan spise den. Om mennesker kommer i kontakt med bladene, kan det være dødelig, forklarer Jasson og studerer den halvannen tonn tunge skapningen gjennom kikkerten.

Vi er på jakt, armert med telelinser og kikkert. Våre troféer ender på kameraets minnebrikke. Samtidig er nærkontakten med de spesielle skapningene premie god nok etter en lang dag på støvete og steinete veier under Afrikas brennhete sol langt utenfor Namibias allfarvei. Men det er ikke alle som nøyer seg med å ta bilder.

Truet art

World Wide Fund for Nature (WWF) regner spissneshorn som kritisk truet, og selv om bestanden takket være storstilte innsats fra dyrevernere og nasjonalparker i Afrika er doblet fra rekordlave 2500 individer for 20 år siden, er trusselen konstant. 

– Det gjenstår mye arbeid for å få opp tallene til en fraksjon av det de en gang var – og holde det stabilt, sier Melissa de Kock, seniorrådgiver i WWF med viltforvaltning i Afrika som spesialfelt.

Neshorn blir jaktet på grunn av den verdifulle utveksten på snuten. Jegere feller dyrene, kutter av hornet så dypt som mulig – og lar den døde eller dødende kroppen ligge igjen.

– Etterspørselen kommer nesten uten unntak fra Asia, spesielt fra Vietnam og Kina hvor økonomisk vekst har ført til større forbruk av neshorn, sier de Kock og legger til at kiloprisen på hornet på det illegale markedet er omtrent 60 000 dollar.

Et fullvoksent eksemplar kan ha horn på over 10 kilo. Du trenger ikke en sekser i matte for å skjønne at det betyr enorme verdier. Spissneshorn er med andre ord vandrende gullgruver for snikskyttere, som kan tjene seg rike på asiatisk overtro.

For det er dette som er nedslaktingens paradoks. Hornet har ingen medisinsk verdi, men i Asia lever mange i troen om at det kan kurere kreft. Dessuten regnes det som et afrodisiakum. I realiteten har det like stor effekt på lysten som å knaske fingernegler. 

Overtro kan henvise verdens neshornbestand til historiebøkene. Tro kan flytte fjell. Håp og kjærlighet kan redde en hel art.

De gode hjelperne

For Jasson og hans kollegaer i Save the Rhino Trust (SRT) handler det om å observere dyrene i sitt rette element, ta notater og rapportere tilbake til hovedkvarteret. De ser også etter spor fra uvedkommende. Det har de gjort helt siden organisasjonen ble etablert i 1982, på et tidspunkt hvor dyrelivet i det som var en konfliktfylt del av Afrika var fritt vilt, og bestanden av spissnesehorn omtrent slaktet i sin helhet

Situasjonen er fortsatt kritisk, men i Damaraland har innsatsen til SRT kombinert med turisme vært med på å holde liv i de digre dyrene. De 10 tilmålte minuttene på 100 meters avstand håndheves nøye. Så trekker vi oss tilbake og observerer fra større avstand. 

– Det der er Wakety og datteren Hannah. De er ikke så begeistret for mennesker. Om vi hadde møtt storebror Harry, kunne vi helt sikkert kommet enda nærmere, sier Jasson.

Siden 2003 har SRT samarbeidet med Wilderness Safaris om turer som denne, med utgangspunkt i Desert Rhino Camp – en av Namibias mest avsidesliggende lodger.  

Åpne landskap

Om du er mest opptatt av å se flest mulig dyr og komme tett på storvilt, er ikke Damaraland eller Namibia nødvendigvis stedet for deg. Samtidig er denne delen av Afrika blant de mest genuine når det gjelder dyreopplevelser. Det er langt fra folk, og den spesielle neshornbestanden i ørkenlandskapet regnes som en av klodens siste virkelig ville av sitt slag.  

Foruten snikskytingens ubarmhjertige praksis har de fått eksistere parallelt med menneskets sivilisasjon, uten gjerder eller nasjonalparkers beskyttelse. Dette er virkelig det ville, urørte Afrika. Det er vanskelig å slå fast nøyaktig hvor mange neshorn som lever i det 5000 km2 store området hvor dyrevernerne patruljerer, men omtrent 30 dyr holder til i den delen hvor safarituristene får være med. Det kan føles litt som å lete etter nåla i høystakken. Det tok en hel formiddag før vi fikk øye på Wakety og Sarah. Siden det er neshorn som er hovedgrunnen til at turister reiser til Desert Rhino Camp i Damaraland, er det greit å være forberedt på litt slit. Selv den beste «tracker» trenger tid for å komme på sporet av de alltid vandrende plantespiserne.

På fotojakt

– Noen ganger er det lett å finne dem, andre dager er det litt vanskeligere. Men vi lykkes nesten alltid, innrømmer Jasson litt senere på dagen – vel vitende om at mange turister er vant til dyretette safarier fra andre steder i Afrika.

Her kan de kun basere seg på spor og erfaring. Dyrene er heller ikke merket med GPS-signal. Sånt kunne lett blitt fanget opp av tyvjegere. I le av et akasietre som på utrolig vis har slått rot i det knusktørre landskapet i Damaraland tar vi en pause fra søket etter de dinosaurlignende skapningene. En giraffmamma med barn på slep går uanfektet forbi på jakt etter grønne gleder. 

Andrew Becks (37) har vært her før. Som en av Afrikas mest anerkjente dyre- og naturfotografer, er sørafrikaneren reiseleder for en liten gruppe amatørfotografer som har kommet ens ærend fra USA for å oppsøke de hardføre neshornene.

– Det er utrolig at de i det hele tatt kan overleve her ute, kommenterer fotografen og studerer  bildene på kameraet – vel vitende om at det er ikke er en opplevelse vi kan ta for gitt.

Et eventyr

Andrew er ute på fotosafari sør i Afrika hver eneste måned på jobb for fotosafariarrangøren Wild Eye og godt vant til langt mer dramatisk dyreliv. Men han er ekstra begeistret for Namibias øde natur.

– Ingenting kan sammenlignes med å gå til fots mot de disse kjempene. Det får adrenalinet til å pumpe i en helt annen grad enn typiske safariturer med jeep, oppsummerer han. 

Namibia har vært stabilt og fredelig siden landet ble uavhengig i 1990, men kampen for å redde neshornbestanden tar aldri slutt. Vår patrulje med Save the Rhino Trust er heller ikke over før kveldsmørket senker seg. 

Vi kjører nesten 15 mil denne dagen, på veier bedre egnet for beltevogn enn fire hjul. Men ingen av oss klager. Vi kommer tett på ytterligere tre neshorn før mørket senker seg, deriblant Harry som ganske riktig skal vise seg både tålmodig og nysgjerrig. 

Framtiden

Vel tilbake på Desert Rhino Lodge fortsetter praten om Damaralands hardføre dyreliv rundt bålet. Som guide for Wilderness Safaris lever Bernardo «Bons» Roman (37) av og for neshorn. 

– Om neshornene klarer å tilpasse seg den tøffe klimaet ved å spise giftige planter for å overleve, burde mennesker også endre seg, filosoferer Bons.

Han sikter til asiatenes endeløse sult på den verdifulle men i realiteten meningsløse årsaken til at dyrene går en utrygg framtid i møte. 

– Det er galskap. Kan de ikke bare bruke Viagra i stedet? Det er i alle fall kjemisk framstilt og har vært innom et laboratorium, sukker han lakonisk og ramser opp konsekvensen av den internasjonale ignoranse:

LES OGSÅ: AFRIKAS 10 BESTE SAFARILAND

LES OGSÅ: 18 DRØMMELODGER I AFRIKA

Så lenge etterspørselen på den hornformede utveksten vedvarer, vil også tilbudet opprettholdes. I Namibia har myndighetene vedtatt å bedøve dyrene og skjære av hornet på humant vis slik at jegere ikke skal la seg friste. 

Med mindre du tar livet av dyret, gror hornet tilbake igjen. Akkurat som en fingernegl.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN