Vietnams strandperle

Phu Quoc i Vietnam kan utløse angstanfall hos den mest standhaftige globetrotteren som synes alt var bedre før. Her er nå enorme byggeplasser og hotell under konstruksjon over alt. Men øya er også kritthvite strender, oaser av palmer og blinkende hav og fargerike fiskebåter av tre, tilsynelatende urørt av moderne tider. Velkommen til øya som både fascinerer og forarger. 

Tour de beach

Det er denne underlige ­miksen vi ser fra høyden mens kapteinen på flyet fra Vietnam Airlines gjør klar for landing, en drøy time etter avgang fra Saigon. 

– De kaller det Vietnams Phuket, påpeker jeg.

– Phuket er jo fint, kommenterer hun i nabosetet.

I diskusjoner om gode reisemål er det overra­skende enkelt å hoppe over selve premisset for ferien. Noen gang gir ganske enkelt tid for to, stabile varmegrader og tilgang på et godt kjøkken rammer for perfeksjon. Mens resten av familien hjemme i vinterkalde Norge har fått barnevakt for en uke, er det første gang på flere år at denne duoen er på langtur uten andre enn seg selv å tenke på. Utgangspunktet er altså ideelt, og med en livslang kjærlighet for vietnamesisk mat er mye lagt til rette for gode dager under Sørøst-Asias sol.

LES OGSÅ: 10 STRANDPERLER I ALBANIA

Du skal ikke lete lenge i verdensvevens mylder av reiseblogger før du skjønner at Phu Quoc er et omdiskutert reisemål. Enkelte avviser det kategorisk som et sjarmløst sted, men det blir feil. De som legger ut på en rundtur med scooter skal være temmelig gretne om de ikke finner noe å glede seg over. 

På to hjul

Så det er det vi gjør. Etter en formiddag med deilige badeliv og hengekøyetid ved hotellet på Long Beach, leier vi motorisert tohjuling for en hundrelapp og suser rundt på asfalterte veier i solsteiken. Sånt gir både frihetsfølelse og fornemmelse av gode, gamledager – var det ikke akkurat sånn livet som backpacker var? Dette er heller ingen stor øy, og foruten det frodige innlandet – som ikke byr på særlig mange andre attraksjoner utover påfyll av bensin og mat, samt en og annen pepperprodusent, er det smaken av sjømat og strandliv langs kysten som gjelder. 

Sao-stranden i øst er kanskje den aller mest idylliske. Også her har det skjedd mye, men bildet av Phu Quoc som et øde strandparadis kan fortsatt skimtes. Vi kjøper kokosnøtter fra en kar som holder seg i skyggen av en palme, setter oss i vannkanten og ser bølgene fra Siambukta vaske bort fotavtrykkene i sanda. 

Stemningen er noe annerledes på neste stopp. En av de store og nye attraksjonene på Phu Quoc er den elleville taubanen fra An Thoi til Hon Thom Island. Turen ut til øyene er strålende; den nesten åtte kilometer lange turen er verdens lengste av sitt slag, og ruver på det høyeste 174 meter over havet. Det betyr fugleperspektiv, gylne muligheter for å fotografere de klassiske fiskebåtene i sine lyse farger mot det smaragdgrønne havet, hvor flytende perlefarmer dupper i sjøen som symbol på fordums tider – og en konstant strøm av turistbåter og fiskere på vei hit og dit. Vel framme er det bare å innse at temaparker, badeland og overfylte strender ikke er det vi søker. 

LES OGSÅ: KROATIAS 10 BESTE ØYER

Til Middelhavet

Tilbake på hovedøya og før vi returnerer til hotellet vårt ved Long Beach havner vi plutselig i et slags byggeprosjekt i renessanse-stil. Skal det være Italia anno år 1800?

– Selv det som framstår som gammelt er nytt, kommenterer mitt reisefølge.

Dette lanseres en tid etterpå som «Mediterranen Town» – hvor hus og gater liksompreget av tidens tann, duse farger og kirkespir gir nikk til byer som Firenze og Bologna. Men her er alt selvsagt splitter nytt, og finansiert av Sun Premier Village Primavera, med designhjelp fra paradisresortarkitekten Bill Bensley – som for øvrig også har bidratt til utformingen av eminente og luksuriøse JW Marriott Emerald Bay på sørøstsiden av øya, en nydelig oase vi skal avslutte ferien med. Mer om det senere. 

Alt endret seg

For ikke lenge siden var Phu Quoc en skjult perle, hvor ryggsekk­turistene fant lykken i rimelige gjestehus og på ­finkornede sandstrender under palmene døsige dans i vinden. De ble med perledykkere ut til sjøs og nøt livet i ro og mak, langt vekk fra det typiske turisttråkket. Men da den internasjonale flyplassen sto ferdig i 2012, startet også den store turistmaskinen for fullt. Gigantprosjekt tilpasset det nye markedet med en bunnløs mengde av både vietnamesiske gjester og besøkende fra Thailand, Sør-Korea, Kina og øvrige asiatiske land endret alt på rekordtid. Store internasjonale hotellkjeder etablerte seg ved 150 kilometer med sandstrender. 

Om du minnes slaraffenliv på en øde strand her på øya for 10 år siden, er sjansen nå stor for at et digert hotell har etablert seg midt i den samme idyllen. 

Vietnams Phuket

Skjulte skatter graves opp og vises fram i pene kulisser. En øde strand blir plutselig lekeplass for turister på pakkereise. Det er greit å erkjenne at verden alltid har vært i utvikling. Parallellen til Thailands populære ferieøy er forståelig, men samtidig er utgangspunktet til de to stedene helt ulikt. Phuket ble sakte, men sikkert en øy for turister, og er en miks av det meste – i tillegg med langt mer allsidig natur og severdigheter. 

På omtrent like store Phu Quoc har forandringen skjedd nærmest over natta, uten stor grad av eksisterende og lokal infrastruktur. Iveren etter å lokke masseturister har gått på bekostning av både lokal kultur, og sannsynligvis også bærekraftige prinsipper. 

Men det er sola og stranda som lokker. Og det nye konseptet fungerer jo på sitt vis. Her er fortsatt førsteklasses badeliv, og strendene hvor de store hotellkjedene har etablert seg er både rene og vakre. Det er dette som er attraksjonen på Phu Quoc.

LES OGSÅ: ØYPARADIS FOR DE MINSTE

Det «ekte» Vietnam

Seint på ettermiddagen tar vi beina fatt og spaserer nordover på Long Beach, mot øyhovedstaden Duong Dong, kjent for sitt livlige nattmarked og smakfulle gatekjøkken – og muligens det nærmeste du kommer «det ekte Vietnam» her på øya. På veien passerer vi Sunset Sanato Beach Club, hvor vi må ut med noen dong for å få tilgang til selfierekvisitter som elefantstatuer i vannet, «evighetstrapper» mot himmelen og andre spesiallagde remedier som kontrast mot solnedgangen. Vi kjøper kald øl og følger med på livet hvor folk flest har sola i ryggen når den dukker ned i havet, men har øyeblikket foreviget med mobilkamera.

Reisens slutt

Kunst, eller kunstig? Jeg vet ikke, sånne steder er jo i tiden, over alt. Turisme er også en fasade; det er en flukt fra hverdagen, og i stor grad prisgitt fasiliteter og tjenester. Innholdet varierer, og på Phu Quoc får du akkurat det som står på menyen. Moderne resorter, tilnærmet solgaranti og et godt utvalg av restauranter. 

For dette er ikke Vietnam i et nøtteskall, det er Syden på godt og vondt. Vietnam er fjellturer i Sapa, det er historisk sightseeing i Hanoi, det er togturer gjennom rismarker og frodige høyder, utflukter på Mekong-elva eller cruise til naturperlen Halong Bay. 

Og om du har fått med halvparten av alt dette, trenger du ro og fred til å fordøye inntrykkene. Det er da du skal fly ut til Vietnams svar på Phuket i Thailand, et behagelig reisemål for den som trenger sol, strand og sjømat. 

Vi finner vårt lille fristed på JW Marriott Emerald Bay, som framstår som en miks av Lewis Carrolls Alice i Eventyrland og en fancy universitetscampus i USA, rett ved stranden i et tropisk badeparadis. Yoga og surfetime før frokost, slaraffenliv resten av dagen. 

Det innholdsrike hotellet oser av kreativ luksus, og et fristed fra alle verdens problemer.

Noen ganger er det alt man trenger.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN