Europas mest undervurderte storby

Det skåles i duggfriske drinker og boblevann på uteserveringen i Warszawa. 20 år etter at driften i den digre kraftstasjonen ved bredden av Wisla-elven ble avviklet er stemningen igjen helt elektrisk.

– Vi har mange industribygg som på ulike måter har fått ny drakt og nytt liv. Men dette er det desidert mest vellykkede, synes Jakub Weswolowski og peker på både design og innhold.

De ruvende teglsteinspipene og bærekonstruksjonen i stål er synlig arv etter tiden hvor det kullfyrte strømverket holdt hele Warszawa med varme. Denne lune sommerdagen er det en av byens heteste adresser for både uteliv og shopping, men bare et av flere eksempler på en ny tid i millionbyen i hjertet av Polen. 

PÅ SYKKELTUR TIL NORD-POLEN
– Surfing, strand og sjømat!

Fra grå til fargerik

Den så ikke ut i måneskinn. Foruten den gjenoppbygde gamlebyen og et par kulturelle attraksjoner var det lite i den polske hovedstaden som utstrålte optimisme. Paradoksalt var det alltid en spennende by. Røff i kantene kanskje, like fullt en ekte hovedstad med dynamisk stemning – men alt annet enn en turistfavoritt. Hvordan kunne metropolen havne i skyggen av langt mindre byer i andre deler av landet?

– Det er lett å være i Krakow og Gdansk. Der er det historiske kirker og hyggelige gater over alt, og turistene elsker det. Hva med Warszawa? Jeg vet ikke nesten ikke hvor jeg skal begynne, sier Jakub.

Guiden omtaler hjembyen som «litt vanskeligere å bli glad i».

Det handler mest om at byen er mindre oversiktlig og attraksjonene ikke ligger som perler på en snor. Men imaget er i endring. Den nye 425 meter lange gangbroa over Wisla fra bydelen Praga og i retning gamlebyen er en gamechanger. Praga er den røffe bydelen du neppe ville spasert rundt selv på høylys dag for 10 år siden, men hvor gatekunst, kule vinbarer og det nye utelivs- og restaurantkomplekset i den gamle vodkafabrikken Konoser gjør at det plutselig blir interessant også for turister.

BLI ABONNENT PÅ VAGABOND REISELYST DU OGSÅ!

– Noen steder er det som å vandre inn i filmsettet til Pianisten – som faktisk ble spilt inn i Praga. Men så snur du deg og ser rett på en nyoppusset fasade eller en fancy vinbar. Kontrastene lever, sier Jakub.

Likevel har han selv et ambivalent forhold de de nye prosjektene i Warszawa.

I tillegg til Elektrownia Powiśle og Konoser er både Fabryka Norbina (metallproduksjon), Browary Warszawski (bryggeri) og Hala Koszyki (markedshall fra 1909, men ødelagt under 2. verdenskrig og modernisert og gjenåpnet i 2016) eksempler på en ganske så iøynefallende trend. Gammel industri er blitt moderne arenaer for uteliv, gastronomi og shopping.

– Men du må huske at dette ikke har vært en organisk utvikling. Her er det kommersielle krefter som har spyttet inn penger for å tjene penger, påpeker han.

En ny dimensjon

Sånt hjelper kanskje lite om du sliter med å betale leia i en fattig del av byen og lengter etter et sted for å henge på fritiden. Jeg forstår problemstillingen; de er ikke designet for å stimulere det lokale kulturtilbudet. Men for en besøkende på jakt etter god mat og drikke gir det en ny dimensjon, og samtidig huser de både museum, gallerier og underholdning. Det er ikke bare de ombygde industribyggene som har løftet byen; kvalitet avler kvalitet. Mens tiden etter Sovjetunionens fall handlet om å strekke armene så langt inn i Vesten som mulig å få tak i for eksempel matvarer utilgjengelig bak jernteppet, er det først de siste årene at den lokale matkulturen har begynt å tenke kortreist. 

BLI MED TIL MASURIA!
– Polens glemte naturperle.

– For to år siden var ramen den store trenden. Nå er det napolitansk pizza over alt. For vår del handler det om framheve lokale smaker, sier Robert Trzópek.

Med mange års erfaring fra noen av verdens aller beste restauranter (Le Manoir aux Quat ‘Saisons, Noma, El Bulli) er ikke sjefen på Bez Gwiazdek (polsk for «ingen stjerner») noen hvem som helst i polens kulinariske univers. 

– Råvaren skal være stjernen. Jeg vil at smakene skal snakke for seg selv, sier Robert.

Stjerne uten stjerner

Han serverer en smaksmeny som representerer det mange vil kalle tradisjonskost, men i en noe dekonstruert og langt mer elegant presentasjon.

– Målet er å begeistre gjennom en reise i polsk mat, basert på ulike regioner. Det setter krav til kreativitet når du gir deg selv geografiske begrensninger, sier kokken.

Menyen endres annenhver måned, og restauranten får god kritikk for sitt unike konsept.

Restauranten er i likhet med 14 andre spisesteder «selected restaurants» av Guide Michelin, men Robert er likevel frustrert over at Warszawa har så få stjerner – en utmerkelse kun den italienskdrevne NUTA kan skilte med.

– Hør her: Jeg vet at vi holder Michelin-standard, i likhet med flere andre. Det bor 36 millioner mennesker i Polen, og så har vi kun fire restauranter til sammen? Det handler mer om økonomi og markedsføring, sier mannen bak Bez Gwiazdek – som likevel gleder seg over at det er blitt internasjonalt snitt på den kulinariske løypa i Warszawa.

– Vi har fortsatt ikke kommet tilbake til utvalget og nivået før pandemien. Men jeg vil absolutt si at Warszawa er en bra matby, slår kokken fast.

Gjenreist historie

Mat og drikke er essensielt, men en storby blir ikke komplett uten kulturelle flaggskip. Jeg plukker opp en grønn elsparkesykkel og humper over brosteinen som dekker gatene opp mot gamlebyen. Navnet er litt misvisende; hele Warszawa fikk brutal medfart under 2. verdenskrig. Gamlebyen slik den framstår i dag er et forsøk på å gjenoppbygge en hel bydel tro mot historisk arkitektur over flere tidsepoker. Dette ble gjort på en så god måte at UNESCO anerkjenner det som verneverdig kulturarv. 

Et par kilometer videre innover i byen troner kultur- og vitenskapspalasset 231 meter opp i lufta i et visuelt gufs fra fortiden: Byens høyeste bygning sto ferdig i 1955 som «en gave fra det sovjetiske folk til det polske folk», og snart 70 år senere fortsetter det å fascinere og frustrere. På Paradeplassen foran det ruvende landemerket er den hvite og modernistiske fasaden til det nye museet for moderne kunst som åpner i høst en ekstrem kontrast. 

Det passer i grunn godt inn i miksen av «nye» Warszawa. Europas mest undervurderte hovedstad kan både provosere og begeistre på samme tid.