Ljubljana – den lille storbyen

KÅRING: EUROPAS VAKRESTE OG MEST UNDERVURDERTE STORBYER

Selv snublet jeg over Ljubljana ved en tilfeldighet, som de fleste som oppdager denne byen gjør.

For en overraskelse!

Dagen er på hell når vi ankommer Ljubljana i egen bil og må slippes gjennom en stengt port av hotellet i gamlebyen. Det meste av bysenteret er nemlig bilfritt.

Allerede før vi har slengt koffertene inn på vårt store dobbeltrom i vakre Antique Palace, har vi skjønt at Ljubljana er noe helt spesielt.

De trange gatene er belagt med brostein, barokke hus har falmet i solen, elven Ljubljanica snor seg gjennom sentrum som en slange, og langs elvebredden er det et yrende liv som får Aker brygge til å virke dødt en solrik julidag.

Restauranter, barer, uteboder, musikere. Lokale. Turister. Unge. Gamle. 270 000 innbyggere, hvorav 65 000 av dem er studenter, og tilsynelatende henger de alle sammen her, ved elvebredden, en ganske alminnelig julidag uten annet påskudd enn at det er, hm, en ganske alminnelig julidag.

Vi er på vei gjennom Europa med bil, og slitne etter å ha besteget Slovenias høyeste fjell, skal vi bare hvile ut en dag. Vi blir i tre.

LES OGSÅ OM DEN SPANSKE PERLEN BILBAO

Den barokke byen

Ljubljana er kalt både lille Paris og det nye Praha, som en referanse til både livet og alle de nydelige bygningene i byen.

Egentlig er Lubljana en middelalderby, men på grunn av et jordskjelv som ødela byen i 1511, er mesteparten av sentrum i dag barokk, fra 1600 og 1700-tallet.

En del er også i fargerik Art Deco-stil fra 1850-tallet, og så har byarkitekt Jože Plečnik sørget for den siste finnishen. Plečnik er for Ljubljana det Antoni Gaudi er for Barcelona.

Han har satt sitt stempel på byen og designet blant annet nasjonalbiblioteket, det åpne markedet og den ikoniske trippelbroen, for å nevne noe.

– Jože Plečnik var en arkitekt som alltid prøvde å binde ting sammen, gjennom historie, fysisk, eller gjennom utseende, forteller guiden Martin Sustersic fra Visit Ljubljana.

– Trippelbroen er jo et varemerke for byen, men hvorfor er det tre og ikke én? I tusen år var det bare én bro, en trebro som på slutten av 1800-tallet ble byttet ut med steinbro. Men da var den var jo allerede blitt for liten. En gigantisk plattform av en bro ville ødelagt kontakten mellom byen og elven, og mellom de to bydelene, som Plečnik så hardt prøvde å bevare. Så hans idé på 1920-tallet var å la den opprinnelige broen stå, men å lage fotgjengerbroer på hver side. Alas – tre broer, forteller Martin.

HYGGE OG UHYGGE I KRAKOW – LES MER HER

Åpent kjøkken

Byens berømte marked og fiskehall er nok et eksempel på Jože Plečnik sin trang til å binde ting sammen.

Ideen var ikke bare å forbedre hygiene, selv om det jo var hovedpoenget, å bygge et sted for fisk, kjøtt og ost under tak, hvor de kunne holdes kaldt. Men det var også hans idé å bygge et bindeledd mellom det romerske og det moderne Ljubljana.

Derfor er det kolonner i front, og butikkene bak – som en moderne versjon av de romerske markedene Forum Romanum.

I dag er det selvsamme markedet åsted for en av byens aller mest populære eventer hver fredag.

Open Kitchen er blitt et slags varemerke for Ljubljana, og langt mer enn et tradisjonelt marked. Her kommer gode kokker fra restauranter i hele landet for å servere sine spesialiteter.

Utvalget spenner bredt, fra moderne resturanter i byen med Michelinkokker til gostilnas (tradisjonelle restauranter med lokal mat), turistfarmer og uavhengige kokker som ønsker å vise frem hva de kan.

Som seg hør og bør for en av Europas livligste byer, akkompagneres kokkeleringen av musikk og underholdning.

VALENCI-JA! – LES MER OM BYEN HER

Oster og skinker

Klemt inn på et langbord mellom lokale ungdommer og et par fra Østerrike sitter vi, og spiser et utvalg lokale delikatesser som Karst prosciutto, Tolminc-ost dyppet i ektra virgin olivenolje fra det slovenske Istria-området og Slovenias versjon av foccacia – belokranjska pogača.

Om du synes det høres italiansk ut, så er det jo ikke overraskende – landene er naboer og har mer enn beliggenheten felles siden Slovenia også var en del av Romeriket.

– Det er vanskelig å si hva som virkelige er slovensk mat, mener Iva Gruden, grunnleggeren av selskapet Ljubljananjam, som holder kokkekurs og guidede matturer rundt i byen.

– Det er selvfølgelig våre tradisjonelle og beskyttede retter som oster og skinker. Men jeg pleier å si at slovensk mat handler om slovenske ingredienser. Og de kan være veldig forskjellige. Bare se på min egen familie: De fra den østlige delen av landet sverger til gresskarolje, mens de i vest kun bruker olivenolje. Og det er jo like slovensk begge deler. Historisk er maten her en blanding av alle de vesentlige innflytelsene på byen – romersk, germansk, fransk, østerriksk-ungarsk, jugoslavisk. Men vi har selvfølgelig laget vår egen tvist, sier hun lurt.

Lille Toscana

Som den deilige, slovenske cvicek-vinen – perfekt følge til ostene og skinken i solsteika på Open Kitchen. Denne slovenske spesialiteten kan se ut som rosévin, men hemmeligheten er å blande forskjellige røde med hvite druer.

For selv om vin fra Slovenia ikke finnes i Vinmonopolets hyller, betyr det ikke at den ikke er drikkbar.

Det sier seg jo egentlig selv: Med lang grense til Italia, både alpint landskap og kystlinje, og et mikroklima som minner om Toscana, er det ingen grunn til at slovensk vin ikke er verdensberømt.

Annet enn at landet bare er 23 år gammelt og ikke produserer nok av den gode vinen til å eksportere i stor skala.

– Det viktigste er å gro vidunderlige druer, for de lager vidunderlig vin, mener vinmaker Silvo Crnko.

Og det kan vi trygt bekrefte at slovenerne gjør.

Øl brygger de også – selv inne i hovedstaden. De to store bryggeriene Laško og Union har de siste årene fått konkurranse fra stadig flere mikrobryggerier, så mange at en guidet ølrunde nå er like populært som guidede matturer.

Eller en kombinasjon – Iva Gruden tar sine gjester med for å nyte både vått og tørt på sine guida “matturer” – gjerne med et eller flere stopp langs elvebredden, også kjent som “stranda” blant lokale.

Så da gjør vi som dem, slentrer ned den ene elvebredden, høre rpå litt livemusikk på broen over elven, før vi slentrer videre ned den andre siden. Hele veien er det restauranter, barer, folk og liv.

HER FINNER DU FLERE STORBYGUIDER

Nyt livet på stranda

– Dette er vår beach, sier sloveneren Rok Klanjscek halvveis på spøk.

Men det stemmer jo. Godt plantet ved et bord på en bar der vi slentrer opp igjen, har han sammen med kone og to venner inntatt dagens første – og garantert ikke siste – utepils.

– Vi kommer hit nesten hver dag, alle gjør det: Dette er stedet for å se og bli sett. De lokale drikker, og turistene spiser på de overprisede restaurantene. I helgene kommer italienere og østerrikere og skaper enda mer liv, forteller han og lener seg godt tilbake på barstolen.

Vi skjønner ham godt: Utsikten over elven, mot barokke bygninger, irrgrønne trær og den storslagne Fransiskanerkirken, er rett og slett uslåelig.

Og da er vi tilbake til byarkitekt Jože Plečnik, da. For det var også han som bygget “stranda” – vollene på

siden av elven, som i dag er full av barer, kafeer og restauranter. Ideen var å lage et nytt bysenter langs elven, og det har han til de grader klart.

– Han hadde vel neppe forutsett alle kafeene som skulle dukke opp, men han forutsåat Ljubljana ville bli en veldig livlig by – ihvertfall med tanke på hvor få som bor her, mener byguide Martin.

Så er det jo ikke så lett å si hva som er høna eller egget. Resultatet blir uansett det samme – en herlig røre av kultur, mat, drikke og god stemning.

Akkurat hva vi trenger på en liten storbyferie.

KÅRING: EUROPAS VAKRESTE OG MEST UNDERVURDERTE STORBYER

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN