Riga Riga Ranke

Selvfølgelig kan han ikke bare stå der og posere. Ikke han. Martins Sirmais er Latvias svar på Jamie Oliver med egen TV-serie og to restauranter i Riga. Og nå står han her og sjonglerer med poteter midt inne i sentralmarkedets hangar 3.

Selv når resten av byen dekker til julemarked, er det helårsåpne markedet langs elva Daugava en av den latviske hovedstadens største severdigheter: Det er Europas største, og fyller hele fem tidligere luftskiphangarer med over 3000 boder.

Og det er ikke noe turistmarked. Det er her hovedstadens innbyggere gjør sine innkjøp. Martins har gjort det selv, i syv år var han her daglig for å handle inn til restauranten sin. Derfor kjenner han markedskonene godt. Han har smakt og flørtet, forklart og ledd oss gjennom grønnsaker og frukt, fisk og kjøtt.

LES OGSÅ: EUROPAS BESTE JULEMARKEDER

Ekte vare – og feik

Martins mener at hangarene er en langt større opplevelse enn for eksempel Barcelonas La Boqueria.

– Dette er et skikkelig marked. Du kan finne alt fra veldig god fisk til flotte feik-Prada eller -Rolex til én euro, sier han.

Selv om handlemønsteret har holdt seg, har maten i Riga ifølge kokken gjennomgått en stor forvandling siden Latvia brøt ut av Sovjetunionen i 1991.

– Husk at vi var under kommunismen i 45 år. Da måtte alle oppskrifter godkjennes av Moskva slik at de kunne planlegge produksjonen. Det har tatt tid å begynne å leke seg igjen, sier kjendiskokken, som selv kan finne på å servere forrettene som frihåndstegning på matpapir på restaurantene sine.

Kombinert med lokale råvarer gjør det ham på mange måter symptomatisk for dagens Riga; dynamisk og tro mot røttene på samme tid.

STORBRITANNIAS BESTE PARTYBY

KGB-stil og jugendhus

God mat er bare en av Rigas mange herligheter, for dette er en by som er koselig året rundt. Bare i gamlebyen finner du for eksempel to julemarkeder, mens ytterligere to ligger lenger ute.

Også de tradisjonelle severdighetene er mange og varierte, som seg hør og bør for en by med en lang og broket historie. Gjennom snart 2000 år har byen sett livere, vikinger, tyskere, svensker og russere. Riga har vært med i Hansaforbundet, vært Sveriges største by og Russlands viktigste havneby.

I dag er den Baltikums største by. Og helt klart den mest varierte blant de tre baltiske landenes hovedsteder. Her finner du både skjeve middelalderhus og firkantede betongklosser og, like nordøst for gamlebyen, 300 jugendhus. De er en arv fra årene før første verdenskrig, da Riga vokste fram som det russiske imperiets femte største by – akkurat på rett tid til å få kunstferdig dekorerte jugendfasader – ifølge UNESCO av en kvalitet og mengde som ingen andre byer kan måle seg med. Få i hvert fall med deg gatene Alberta iela og Brivibas iela.

Til og med gamlebyen har flere stiler, noe som skyldes at bare de viktigste historiske husene ble gjenoppbygd etter andre verdenskrig. Det ga ledige tomter til Moskvas arkitekter.

– Riga har alt. Amerikanerne kommer hit for å se KGB-bygninger. Russerne kommer for å se middelalderbygg. Og begge får sitt, gjerne side ved side, sier guiden Mihails Grinevics.

LJUBLJANA – DEN LILLE STORBYEN

Vindusskatt

Med kunnskap og fortellerglede leder 28-åringen an gjennom gamlebyens trange gater og åpne plasser. Vi ser domkirkeplassen og ravmuseet, de tre historiske husene Tre brødre, St. Georgs kirke med en halshugget helgen over døra, og skulpturen som hyller fotografen Philippe Halsmans – hoppebildets far og født i Riga. I Gamlebyen finner Mihails nye stopp rundt hvert hjørne.

En del av severdighetene er av slaget som du trenger en guide for å oppdage. Som smuget der den hvite murveggen har svarte rektangler på veggen i stedet for vinduer.

– I middelalderen var det skatt på vindusareal. På 1700-tallet var det skatt på alt. Serverte du mer enn to flasker vin i gravferden? Skatt! forteller han muntert.

Svart magi

Så leder han inn til en av byens dunkleste severdigheter. Black Magic Bar er kanskje ikke egentlig autentisk, hjemmesiden er mistenkelig ullen om historien, men stemningen er det ingenting å si på. Baren er innredet som et eldgammelt apotek og like mystisk som laboratoriet til en 1700-tallsalkymist.

Det er den perfekte atmosfære for å drikke Rigas beryktede Riga Black Balsam. Den bittersøte likøren ble oppfunnet av apotekeren Abraham Kunze i det 18. århundre, og både Göethe og Katarina den store skal ha drukket den.

Etter Mihails Grinevics’ mening er baren en av de essensielle tingene å se i hjembyen. Men selve likøren?

– Hvis du har litt av den oppi kaffen eller lager en cocktail, er den sikkert ok. Men hvis du drikker den bar, vil du trolig aldri smake den igjen, ler han.

MER FRA LATVIA FINNER DU HER

Da Riga brant

Når vi kommer til gaten Torna iela ser den gamle hansabyen endelig ut som det eventyret man drømmer om når man besøker en verdensarvby. Men bygningen tvers overfor Kruttårnet og bymuren – altså det gule huset hvor vi spiste lunsj – er slettes ikke så gammel. Det skyldes Rigas aller mest dramatiske øyeblikk.

Det var i 1812, og den russiske tsaren fryktet at Napoleon skulle marsjere nordover gjennom Latvia og Estland for å angripe St. Petersburg. For å forhindre franskmennene, ville han bruke den brente jords taktikk. Den store byen var som skapt for det.

– Utenfor bymurene var det forbudt å bygge hus i stein. Du måtte bygge i tre, slik at det var lett å brenne dem hvis fienden kom. Og det var nettopp det som skjedde. Da vaktene i et av Rigas 28 tårn så en støvsky stige opp fra markene rundt, satte de fyr på bydelene utenfor bymuren, forteller Grinevics.

Så kommer han til det ironiske poenget i historien. For Napoleon rykket aldri frem gjennom Baltikum på denne måten.

– Det var ikke soldater som skapte støvet. Det var en kvegflokk, sier han.

Det må være en av historiens mest rykende misforståelser. Men 203 år senere er den bare nok en fargeklatt til Rigas palett. Og de gamle branntomtene er for lengst omgjort til nye attraksjoner, som jugendstrøket, parker som Bastejkalna og Esplanade – og fem gamle luftskiphangarer som er omgjort til en gigantisk fargeeksplosjon av et marked.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN